I denne artikkelen skal vi gå gjennom det internasjonale temperatursystemet, kjent som Celsius-systemet. Det har vært i bruk siden 1742 da den danske astronom og matematiker Anders Celsius presenterte sitt nye system for å måle varme.
Et grunnleggende begrep: Temperatur
For å forstå hvordan det internasjonale temperatursystemet fungerer, er det først nødvendig å definere hva som er en temperatur. En temperatur er et mål på hvor varm eller kaldt det er i en given tilstand. Den kan være uttrykt i forskjellige enheter, inkludert Celsius (°C), Fahrenheit (°F) og Kelvin (K).
Opprinnelsen: Anders Celsius
Anders Celsius Celsius casino ble født i 1701 i Lund, Sverige. Han var en av de mest fremtredende astronomer og matematikere sin samtid. I 1742 publiserte han artikkelen “Observations of the thermal properties” hvor han introduserte det første temperatursystemet basert på vanns smelte- og kokepunkter.
Det Celsius-system
Det internasjonale temperatursystemet, også kjent som SI-unittenheten for temperatur, er basert på absolut nullpunkt (0 K) eller -273,15 °C. Denne verdi representerer den laveste mulige temperatur, hvor energien hos en partikkel har sin minimale verdi. Det finnes flere graderingsskalaer i det internasjonale systemet:
- 0 °C er smeltepunkten til vann
- 100 °C er kokepunktet for vann på normal trykk
Forhold mellom Celsius, Fahrenheit og Kelvin
Det kan være nyttig å vite hvordan de forskjellige gradene sammenhenger. Herunder finner du noen av de mest brukte omformulinger:
- 0 °C = -17,8 °F
- -40 °C = -40°F (dette er ikke like nødvendig i hverdagslivet enn andre konverteringar)
- 273,15 K = 0 °C
Vantrekk og brøkdele
Da temperaturen vanligvis beskrives med to desimaler eller hele tall uten noen decimal, er det ikke nødvendig å forholde seg til disse i hverdagslivet. Den norske standarden (NS 3638-1) krever at temperatur skal bli skrevet med maks én desimal.
Kjente gradestiger
Det finnes en del graderinger, noen av dem har vært foreslått eller brukt i de siste århundrene. Eksempler på kjent stigende er:
- Celsius-system: En tradisjonell skala med absolut nullpunkt (0 K)
- Fahrenheit-skala: En eldre måleenhet basert på smelte- og kokepunkten for vann
- Kelvin-skala: Identisk med celsius-systemet, men kalles nå internasjonalt
Bruksområde
Temperaturmålinger kan benyttes i mange forskjellige sammenhenger:
- Meteorologi (vær)
- Fysiske prosesser (fysikk)
- Biologiske systemer
- Jordbruk og landbruk
Det finnes en del varianter av Celsius-systemet, men de er alle mer eller mindre basert på absolut nullpunkt. Denne enheten har også noen støtte fra andre tekniske grenser.
Bruk av Celsius i hverdagsliv
Da det norske regjeringen (NS 3638-1) opprettet standarden for å måle temperatur, er dette blitt et vanlig mål innen norsk samfunn. Den største anvendelse kommer fra meteorologier og fysiske prosesser.
Analyse av Celsius-system
Det internasjonale temperatursystemet har mange fordeler, men også noen begrænsninger:
- Absolut nullpunkt er en unik enhet som kombinerer de forskjellige målene innen temperatur.
- Mange andre enheter for å måle temperatur finnes, men disse baserer seg på det internasjonale systemets graderinger
- Anvendelsen av Celsius-systemet har vokset gjennom årene og er nå et grundleggende element i hverdagsliv.
I tillegg tiller jeg noen punkter om det internasjonale systemets styrker:
- Temperaturmålinger kan bli brukt på mange forskjellige måter
- Dette har vært en nyttig måleenhet siden åtti-årtalet og er nå i bruk på verdensbasis.
- Det finnes noen begrænsninger med internasjonalt temperatursystem, men de blir mindre og flere år etter hvert.